Det har blitt skrevet metervis av bokhylleplass av verker om Descartes, og hans filosofi, og jeg skal ikke egentlig legge til noe der, jeg vil bare formidle min store beundring for denne mannen.
Descartes skal, etter eget sigende, ha kommet fram til dype og reflekterte konklusjoner ved å sitte i fred og ro og bare tenke. Størsteparten av min beundring ligger i hva han kom fram til, men en annen ganske stor del ligger i det faktum at han klarte å kontrollere sitt eget sinn i den grad at han ikke ble distrahert eller lot tankene fly.
Nå har jeg ikke gått særlig dypt inn i mediteringens verden personlig, og de forsøkene jeg har gjort har vært i forbindelse med bønn og et ønske om å høre Guds stemme.
For å si det pent så har det ikke gått så veldig bra.
Descartes klarte å stenge alle andre tanker ute, og forsøke å forestille seg selv uten kropp, sanseinntrykk eller begrensninger. Jeg greier ikke engang å la være å bli distrahert av det jeg prøver å ikke tenke på.
Sist jeg prøvde, det var i går, 10 april 2013 foregikk det forholdsvis slik: "tenke på ingenting, tenke på ingenting... Ok, virker ikke. Prøve å telle til 10, og fokusere fullt og helt på ett tall av gangen. Ok. 1... 2... Sulten... 3... Hørte jeg en katt?... 3... Kanskje jeg skal lage vafler?... 4... Lurer på hva som skjer i den neste episoden av Doctor Who?... Ok, fokuser... 4... Nei, fire var sist tall. Nå er det 5..." Ja, dere ser mønsteret.
Nå er dette kanskje ikke unikt verken for meg, eller for meg bare når jeg prøver å meditere... Desto større er respekten jeg har for mennesker som behersker dette.
Med dette vil jeg bare si til Descartes, og alle andre som har vært, og som er, flinke til meditasjon og kontroll av tanker - jeg beundrer dere!
For å understreke min egen randomness legger jeg til et bilde av en helt tilfeldig geit. Dette må under ingen omstendigheter tolkes som at jeg synes Descartes eller noen andre er en geit. Det må heller tolkes som at jeg liker geiter.
Jeg liker også geiter!
SvarSlett