Uendelige muligheter i det som ennå ikke har skjedd

Jeg er ennå ikke ferdig med Aristoteles' Poetikken. Jeg tror aldri at jeg riktig blir det.
Det er så mye å ta tak i, og nye refleksjoner og tankerekker dukker stadig opp. Kanskje det er en herlig bieffekt av det å leve?

Det jeg har tenkt på en del siden sist helg er forskjellen på historie og diktning. Aristoteles skriver i  kapittel 9 i Poetikken at forskjellen mellom historikeren og poeten er at historikeren skriver om det som har skjedd, mens poeten skriver om det som kan skje. Historie dreier seg om partikulærer (det spesifikke i en situasjon) mens diktning dreier seg om universalier (det som de fleste i en situasjon ville gjort). Derfor mener Aristoteles at diktning har mye mer filosofisk verdi enn historie.

Jeg forstår dette slik: det en kan si om historie er begrenset, mens det en kan si og tenke seg om en situasjon som ikke har skjedd er uendelig.
Det som ennå ikke har skjedd har uendelig mye større rekkevidde.

BBC-serien Doctor Who tok opp dette emnet i en av de seneste episodene, "The Rings of Akhenaten".

For de av dere som ikke kjenner til serien: det handler om en mystisk mann fra en annen planet som sammen med mennesker reiser i tid og rom og rydder opp i vanskelige situasjoner. Jeg anbefaler serien på det aller varmeste.

I denne episoden har Doktoren og Clara havnet på en planet under et viktig religiøst ritual. Dette ritualet slår feil, og et skrekkelig monster våkner opp. Dette monsteret lever på minner og historier med affeksjonsverdi, og den eneste måten å redde verden på er å stille monsterets sult slik at det sovner igjen.
Doktoren forteller om livet sitt, men det er ikke nok.
Da kommer Clara med trumf-kortet: hun har lite blad som symboliserer hennes mors liv. Moren hennes døde, og etterlot seg en tidslinje med masse potensiale - hun kunne jo gjort så mye mer med livet sitt i de årene hun ikke levde.
Et ulevd liv har uendelig mange flere muligheter enn et liv allerede levd.

Her er en link til denne scenen, siden jeg innser at når jeg skriver det selv, høres det helt sinnsykt ut. http://www.youtube.com/watch?v=8wok-FCRTbA

Det er en merkelig tanke - at hver dag tar vi valg, og når valget er tatt så er det stier som lukkes, veier som ikke blir gått.
Hvor uendelig mange stier er ikke åpne for et nyfødt barn?

"There is an awful lot of was, but there is an infinity of the other" (could have been) - The Doctor