Når jeg leser slikt tenker jeg litt på hvordan folk har det i andre land. Vanligvis ville jeg tenkt på utviklingsland, men for tiden trenger jeg ikke se langt for å se ting jeg oppfatter som urettferdig.
Jeg var heldig og feiret en velsignet og fin påske i Nederland.
Som EU-land har Nederland måtte gjøre kolossale kutt i budsjettene for å kunne sende hjelp til andre, mer trengende, land de er i union med.
Et av de siste kuttene i helsesektoren har blant annet ført til at tusener hjemmehjelparbeidere i Rotterdam har mistet jobben - det i en allerede underbemannet sektor.
Dette er en yrkesgruppe preget av kvinner uten mye annen yrkeserfaring, og uten store sjanser i et presset jobbmarked. Kvinner med familier å forsørge, og som var lavtlønnede fra før.
Nå går disse nylig arbeidsledige inn i en trolig lengre periode som arbeidsledige, avhengig av sosialstøtte fra samme staten som sparket dem i utgangspunktet.
Så kan man lure på om det muligens ikke hadde vært bedre om disse nylig arbeidsledige hadde fortsatt i jobbene sine, og utført dypt trengende arbeid i stedet for å gå på arbeidsledighetstrygd. Om ikke annet hadde det utvilsomt vært det beste for pasientene som mottar hjemmehjelp.
Dette er bare en liten sak i et økonomisk presset Europa.
Jeg skulle ønske jeg var sikker på at noe lignende ikke kunne skjedd i Norge, men det jeg er sikker på, er at vårt statsbudsjett ikke er like presset - ennå.
Kanskje vi kan facebook-klage over hvor dårlig det er å bo et sosialdemokrati når den tid kommer - måtte det aldri skje. Før det vil jeg fortsette å gjøre mitt beste med å unngå å bli provosert av uvitende nordmenn med facebook-profil.
Her er et lite bilde jeg tok av en demonstrasjon mot kutt i bemanningen av hjemmehjelper i Rotterdam holdt i Den Haag sist lørdag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar