onsdag 8. mai 2013

Anselm om hvorfor Gud måtte bli menneske

Jeg er midt i semesteravslutningen, og med det eksamenforberedelser.
Dermed er jeg tvunget til å repetere alt jeg har lært om de ulike filosofene i filosofihistoriefaget. På en måte er det ganske gøy, for jeg merker hvor mye jeg har lært, og på en annen måte er det litt fortvilende, for jeg merker hvor mye det er som føles som at jeg leser og lærer for første gang nå.

Så i dag, cirka midt på dagen, satt jeg på biblioteket for humaniora og leste meg opp på Anselm.
Da fant jeg et avsnitt i boka mi (Western philosophy av Anthony Kenny) om Anselm og hans argumentasjon om hvorfor Gud måtte sende sønnen sin til jorden som menneske, og jeg synes at det er så sprøtt men fornuftig at jeg vil dele det.

Anselm mente at rettferdighet krevde kompensasjon i forhold til ugjerningen som er begått. Han sier at alvoret i en fornærmelse ligger i hvor viktig den fornærmede personen er. Hvis en fornærmer en svært viktig person, er det mer alvorlig enn hvis en fornærmer en uviktig person. Dermed er større kompensasjon krevd når du begår ugjerninger mot en viktig person enn en mindre viktig person.
Synd er en fornærmelse på det høyeste, viktigste vesen som tenkes kan, nemlig Gud.

Det er umulig for vanlige mennesker å gjøre fornærmelser mot Gud godt igjen. Gud er uendelig, og mennesker er endelige. En ugjerning begått mot noe uendelig kan kun gjøres godt igjen av noe annet som også er uendelig. Alt annet vil komme til kort. Derfor var det nødvendig at Gud ble menneske. På den måten ble kompensasjonen, om en kan kalle det det, gitt av et menneske, som er endelig, og samtidig av noe guddommelig og uendelig.

Dette er en ganske merkelig tankegang, egentlig. Denne logiske rekken var lenge bakgrunnen for lovgivning mellom mennesker. For meg er det helt latterlig at det for eksempel skal være et mer alvorlig lovbrudd å stjele en bil fra en viktig mann enn fra en mindre viktig mann, både fordi jeg ikke vet hvordan vi kan bestemme hvem som er viktige, men også fordi det går imot min personlige rettferdighetssans.
Da er det godt å huske på at dette er 1000 år gamle tekster.

Men når Anselm klarer å vise hvorfor det var viktig at Gud ble menneske, og hvorfor det var Jesus' død som betalte straffen for våre synder, og ikke en annen mann, da virker det faktisk ganske fornuftig.

Så kanskje dette er en liten tankerekke å ta med seg videre?
Det kommer iallefall jeg til å gjøre.

I mangel på noe bedre, her er et lite informasjonsbilde av Anselm. Woho!







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar